Grokking + verdier - Conmotoh
15586
single,single-post,postid-15586,single-format-standard,ajax_fade,page_not_loaded,,vertical_menu_enabled,side_area_uncovered_from_content,qode-theme-ver-7.7,wpb-js-composer js-comp-ver-4.4.3,vc_responsive

Grokking + verdier

29 Jun Grokking + verdier

Samtaler med Rosemarie Köhn og
Knut Faldbakken

Fordi ansvar delegeres nedover, til stadig nye nivåer i bedrifter og organisasjoner, og at lederen i stigende grad blir en coach for sine medarbeidere, må lederen i dag både ha intuisjon og dybde, være lett bevegelig og ha tyngde. Han eller hun må ha reflektert over egne verdier og må kunne reagere lynraskt – og samtidig klokt – på utfordringer. Dette er gamske motsetningsfylt. Kravene går i flere retninger, samtidig.
Grokking har med intuisjon å gjøre. Det brukes om evnen til å navigere, lik en flaggermus, uten å kollidere – dempet, rask til å reagere på hindringer og muligheter, smidig og henynsfullt. Flaggermusen bruker et system av høyfrekvente lyder, en slags ekkolokalisering, som gjør dem til sikre navigatører i nattemørket.

Denne evnen til å navigere, å kunne flytte seg raskt når det er nødvendig, blir stadig oftere trukket inn når vi snakker om evnen til å lede i dag. Menneskets evne til rask navigering kaller vi ofte intuisjon – evnen til å kunne se et problem og løsningen av det i ett glimt, i en helhet.

Open your arms to change
– but don’t let go of your values.

Dalai Lama: Instructions for Life

Men, for at evnen til grokking, skal få betydning ut over det enkelte individ som besitter denne evnen, må den knyttes til noen dypere verdier, som gjør at vet hvor vi står, og som gir oss en retning på det arbeidet vi gjør.

Et felles verdigrunnlag i en organisasjon kan skape et sterkt felles vi – et vi som er romslig, målrettet og kreativt. Det kan få de ansatte til å skape noe sammen – også i motgang.

Vi – dvs. framtidsnettverket Future Mill – gikk derfor til noen mennesker, som vi mener er åpne for nye fenomener, samtidig som de har tyngde. De virker som om de har funnet svar på noen vesentlige spørsmål i livet. Det vi spurte dem om, var hvilke verdier de mener er viktige for samfunnet i dag og for den tiden som kommer.

Vi snakket med forfatteren Knut Faldbakken og Hamarbiskopen Rosemarie Köhn.

Disse to, med svært ulike ståsteder – den ene ateist og antireligiøs, den andre med kirken som sin arbeidsplass – og allikevel så enige på mange punkter om utviklingen og mulighetene……

Samtalene har vi sammenfattet i følgende punkter:

Mangfold! Mangfold!

Det flerkulturelle samfunnet er et klokt samfunn, sier både Rosemarie Köhn og Knut Faldbakken. Det gjør oss klokere. I bedriftslivet blir det kalt Diversity Management eller Mangfoldighetsledelse, og dette innføres i mange organisasjoner som strategi i dag.
Mangfoldet blomstrer mer enn noen sinne i samfunnet. Menneskene er på vandring over landegrensene. Og selv om utgangspunktet ofte er krig, fattigdom og forfølgelse, har disse store forflytningene av mennesker gitt oss et helt annet og åpnere samfunn.

Vi er blitt klokere av dette, fordi det har gjort oss dyktigere til å akseptere, og å romme motsetninger og paradokser, sier Rosemarie Köhn.

Det får stadig flere mennesker til å se hvor mye mer livet kan bestå av enn de trodde før. Vi har for eksempel overtatt mye av Østens filosofi og tenkning, vi har fått nye impulser som gjør oss mer kreative og litt mindre sneversynte, vi har fått nye matvaner, og bedriftsledere har begynt å ansette mennesker fra andre kulturer for å få større bredde og nytenkning. Heterogenitet er i mange organisasjoner blitt et ideal.

Rosemarie Köhn bruker Taizé i Frankrike som eksempel. Taizé er et kristent, kirkelig senter som er åpen for alle religioner. Hit kommer mennesker fra hele verden for å oppleve et åndelig fellesskap på tvers av religionsgrenser.

Tendensen til åpenhet og mangfold vil fortsette, og det dreier seg om å bruke den konstruktivt.

Kunst, kultur og dannelse

Kunsten kan åpne et menneskesinn, og når det først er åpnet, vil det ikke kunne lukke seg igjen.

Knut Faldbakken

Det er kunstnerens kontakt i det øyeblikket kunstverket blir skapt – med noe dypt inne i seg seg selv, og samtidig med noe som er større enn seg selv – som gjør at det virker så sterkt på oss.

Kunsten – bilder, musikk, skulpturer, skjønnlitteratur, film og teater har vært brukt av ledere i offentlige og private organisasjoner i langt større grad på kontinentet enn i Norge. Til inspirasjon, til refleksjon og ettertanke i en krevende hverdag, og ikke minst til å forstå universelle menneskelige mekanismer. Nå er det stadig flere norske ledere som begynner å bruke kunsten i sin hverdag.

For mens ledelseslitteraturen, har en tendens til å beskrive teorier, eller vellykkete bedriftseksperimenter, gir skjønnlitteraturen et mer fullstendig bilde av mennesket. Dette bildet viser ofte mindre integrerte personligheter, ondskap og forfall.

Dette trenger vi også, i tillegg til teoriene og idealene. Skjønnlitteraturen kan gi oss forståelse av menneskenaturen på godt og ondt, slik virkeligheten er.

Når begrepet dannelse er nevnt under samme overskrift som kunst og kultur, er det fordi det gamle dannelsesidealet innebar en opplæring innenfor «de skjønne kunster». Og vi ser at når nå dannelse og høflighet er kommet på timeplanen i mange grunnskoler i dag, inneholder faget ofte også opplæring i kunst og kultur. En slik opplæring gir en større forståelse for de lange linjene i vår kultur, og derfor også bedre grunnlag for å utvikle integritet.

Den amerikanske psykologen E. H. Erikson beskriver utviklingen av integriteten som det motsatte av den fortvilelsen mennesket etter hvert ender opp i, dersom det kun har fokus på individuelle behov – dersom det ikke ser seg selv som del av noe større.

Man må tro på noe – enten det er menneskelige, kulturelle eller åndelige verdier.

Visdom
Visdom er at man klarer å tolke samtiden, slik at man kan trekke noen konsekvenser for framtiden, slik de gamle profetene gjorde. De ble kalt seere.

Rosemarie Köhn

Visdom innebærer noe mer enn kunnskap. Det er også tanke, refleksjon, ro, ivaretakelse av mennesker, så vel som av materielle verdier. Det er raushet overfor seg selv og andre mennesker, og det er forståelse av seg selv og andre. Det er et helhetssyn på verden, og det er en aksept av livet på tross av alt det som ikke er ideelt.

«Når er vi vise?» spør Knut Falbakken, og svarer selv: «Vi er blitt vise når vi har utviklet evnen til empati.»

Verden er midt oppe i en kunnskapsrevolusjon. Fokuset har vært – og er, fremdeles på den intellektuelle kapitalen. Vi snakker også om Knowledge Management – det å kunne lede de kloke hodene, som noe nytt og annerledes enn for 10 år siden.

Fokuset på den intellektuelle kapitalen har vært helt nødvendig for å bringe oss til det stadiet vi nå er kommet teknologisk. Vi har dyrket de kloke hodene, og det har vært bra. Teknologien har i stor grad demokratisert produksjonen i utviklingslandene, og den har brudt ned hierarkiene i våre bedrifter og organisasjoner.

Å være vis i dag er også å kunne romme paradoksene – å kunne romme det positive og det negative som vårt motsetningsfylte samfunn har i seg.

Visdom er også relasjonsevne. Uten den blir det vanskelig å leve i dette samfunnet.

Rosemarie Köhn sier at bedriftsledere hun møter på sine reiser idag, er mer opptatt av de store spørsmålene i livet, enn dem hun møtte tidligere. Og når hun reiser rundt på ungdomsskoler, er elevene mer positive enn før. Også de er mer interesserte i å diskutere ikke-materielle spørsmål, som for eksempel livet etter døden.

Hun mener at det er mye positivt i dette, men hun sier også at det haster med å få fortgang i denne utviklingen, fordi det er nødvendig å ta vare på menneskene nå. Det er ikke alle som er i stand til å ta vare på seg selv.

Menneskeverd

Vi må lære oss å ta høyde for lidelse i livet – slik at for eksempel det å bli handikappet ikke gjør at det ikke lengre er meningsfylt å leve.

Rosemarie Köhn

Det skumle med vårt samfunn, fortsetter hun, er at vi favoriserer de vellykkete, de med ressurser. Og det er jo faktisk ikke de vellykkete som er de lykkeligste. Mange mennesker som tilfredsstiller de ytre kravene til vellykkethet, søker lykken gjennom å få anerkjennelse fra andre. I det lange løp kan denne søkingen føles tom.

Og hun spør:
«Må man være til nytte for å bli betraktet som verdifull i samfunnet?
Er det ikke nok å bare være til?
Og hvem er det egentlig som er til nytte?»

Ofte ser vi at mennesker som er handikappete, eller mennesker som har vært gjennom en alvorlig sykdom, ser ut til å ha funnet meningen med livet, nettopp gjennom å ha mistet noe av det vi andre ser på som forutsetninger for å ha et meningsfylt liv.
Kanskje fordi de plutselig ser hvor verdifullt livet er, når de vet at det å være frisk ikke er en selvfølge.

Lykke blir ofte forbundet med penger, sier Rosemarie Köhn, men lykken handler om fellesskap med andre, med tilhørighet, med naturen, og med et arbeid man trives med.

Tiden som en ressurs
Time is nature’s way of making sure everything doesn’t happen at once.

Ukjent

«Ting må få ta sin tid» sier Knut Faldbakken, og «linjene for forståelse er lange.»

«Går det an å utøve ledelse, uten at dagen er overfylt, og at man er stressa?» spør Rosemarie Köhn.

I utgangspunktet er tiden en svært rettferdig innretning. Ingen kan påvirke tidens gang. Den er lik for alle. Allikevel er det ingen ting vi føler at vi mangler i så sterk grad i dag, som tid. «Jeg har ikke tid» er noe vi sier flere ganger hver dag.

På ledersamlinger, når vi arbeider med problemløsning, er mangel på tid det problemet som blir nevnt oftest. Opplevelsen av å ha dårlig tid, er det som gjør oss stressa, er det som får oss til å glemme og puste dypt nok, og dermed til å stivne i muskler og tanker.

Hvorfor er det blitt slik?
Det er jo det vi putter inn i tiden som er forskjellig fra menneske til menneske. Tiden er den samme.

Den visjonære, globale strategen Chin-Ning Chu sier at det som ser ut til å kjennetegne mennesker som ikke har tidsnød, men som allikevel får gjort det de skal, er at de er tilfredse. I vår type samfunn har tilfredshet ofte en undertone av manglende ambisjoner og inaktivitet. Bedriftsledere kan aldri være tilfredse med årsomsetningen, forhandlere aldri helt tilfredse med avtaler de har inngått, og en ansatts prestasjoner kan alltid bli langt bedre. Man virker nærmest litt dum om man ikke streber etter stadig bedre resultater.

Altså må man putte stadig mer inn i tiden, man må hele tiden forbedre seg, og man blir stadig mer stressa.

Den virkelig suksessfulle person derimot, sier Chin-Ning Chu, kjenner tilfredshetens magiske kraft. For å bli bedre, er du nødt til å akseptere de positive resultater du har oppnådd – uansett hvor magre de er – fordi, hvor du enn befinner deg, så er de ditt eneste utgangspunkt.

Det handler altså om selvaksept. Det gir arbeidsglede, og denne gleden gjør at du glemmer tiden, og arbeider mer intenst og med større fokus og konsentrasjon. Når fokuset er på arbeidet som skal gjøres, og ikke på tiden som går, blir tiden i mindre grad et problem.

Knut Faldbakken, som er en av våre mest produktive forfattere, med utgivelse av en bok i året, har tatt grep om sin egen tid på følgende måte: Han skriver hver dag fra kl 9.00 til kl 14.00, mens barna er på skolen. Da sier han seg fornøyd med dagens skriving. Dessuten passer han alltid på å stoppe mens han er midt i en kreativ tankeprosess. Da kan han fortsette på denne neste morgen, og han trenger ikke å arbeide seg fram til ny inspirasjon.

Indre harmoni
Jeg kjedet meg de første 24 årene av mitt liv, og mens jeg gjorde det, utviklet jeg et rikt, indre liv.

Knut Falbakken

Det er mange måter å utvikle indre harmoni, og et rikt indre liv på. Forfatteren av boka «Liten filosofi om kjedsomhet», Lars Svendsen, støtter Knut Falbakken ved å si at det er sunt å kjede seg, og at kjedsomheten hjelper oss til å bygge oss opp. Forsøkene på å unngå kjedsomhet gjør oss mer og mer avhengige av omverdenen.

Rosemarie Köhn sier at stillhet er så viktig for å utvikle indre harmoni, at vi må legge til rette for stille rom i samfunnet, noe som jo er i ferd med å skje – på flyplasser, i bedrifter, i barnehager og på skoler.

Naturen er harmonisk i seg selv, og mange mennesker finner sin indre harmoni ved å være ute i naturen. Andre finner den i musikk, i dikt, i bilder og i andre kunstformer. Og noen finner den gjennom meditasjon eller gjennom religion.

Det de to er enige om, er at den indre harmonien er en forutsetning for å ha skaperkraft, og for å ha det godt med seg selv. Dessuten er den nødvendig for et godt samspill med andre.

«Uten å legge inn friminutter i form av kunst, går man tom, man blir lei av seg selv. Man blir en dårlig leder. Inspirasjonen forsvinner», sier Rosemarie Köhn.

Dialogen
Ett av mine mål med livet er å få lov til å være til inspirasjon for neste generasjon.

Rosemarie Köhn

……eller for å si det med Kjetil Hauge, prest og enneagramteoretiker: «Hensikten med livet er å bli spist. Ellers råtner vi.»
Med det mener han, at meningen er at vi skal gi kunnskapen vi erhverver oss gjennom livet videre. Kunnskapserhvervelsen er meningsløs, hvis den ikke kommer andre til gode.

Dialogen er en flott mulighet for å gi ting videre, men i dag er det alt for få arenaer for dialog, mener Rosemarie Köhn.

Leiv Edvinsson, grunnleggeren av Skandia Future Center i Stockholm sier at vi bør komme oss ut på caféer for å snakke sammen, for det er i dialogen nye ting oppstår. Inne på kontoret skjer det lite, mener han.

Og våre to hovedinformanter i denne sammenhengen, Rosemarie Köhn og Knut Faldbakken, lever i kontinuerlig dialog og kunnskapsoverlevering – hun som biskop i kirken, og han som forfatter som gir oss en ny roman hvert år.

Litteraturliste

  • Chin-Ning Chu: Hemmeligheten ved at gøre mindre og opnå mere Aschehoug 1999
  • Erikson, E. H.: Indsigt og ansvar Hans Reitzel 1971
  • Hviid Nielsen, Sagen Åstvedt: Hvorfor duger ikke ledelseslitteraturen? ISCO Group Communication nr. 3 1996
  • Jacobs, Lützen, Plum: Mangfoldighet som virksomhetsstrategi Gyldendal Uddannelse 2001
  • Svendsen, Lars: Liten filosofi om kjedsomhet Universitetsforlaget 2002
print