LØS KONFLIKTENE! - Conmotoh
15620
page,page-id-15620,page-template-default,ajax_fade,page_not_loaded,,vertical_menu_enabled,side_area_uncovered_from_content,qode-theme-ver-7.7,wpb-js-composer js-comp-ver-4.4.3,vc_responsive

LØS KONFLIKTENE!

HVA ER EN KONFLIKT?

Det finnes ulike typer konflikter. De kan være varme eller kalde. Det kan være alle mot alle, eller alle mot en. Ikke så sjelden er det en hel avdeling mot sin leder.
Det kan også være grupperinger som står mot hverandre – i en bedrift, i en avdeling eller i en prosjektgruppe.

Likevel er det et gjenkjennelig mønster i alle konflikter.

 

HVORDAN ANALYSERES KONFLIKTER?
Vi starter med å være tilstede på et vanlig arbeidsmøte for å få føling med hva som skjer i samspillet. Etter møtet gir vi umiddelbar tilbakemelding på det vi har sett og opplevd. Så trekker vi oss ut igjen for en liten stund, for å få perspektiv.

Deretter gjennomfører vi individuelle samtaler med alle. Samtalen inneholder også en personanalyse. Denne letter samtalen og hjelper oss til å holde fokus på det vesentlige.

Det neste skrittet er en felles samling, hvor vi reiser bort noen dager for å arbeide med situasjonen.

 

HVILKE KONFLIKTMODELLER BRUKER VI?
Her bruker vi to modeller for analyse av konflikten. Disse viser oss om konflikten kan løses med de involverte parter, eller om den er så fastlåst at noen bør flyttes.

En tredje vei er at vi finner ut at konflikten ikke kan løses, men at de involverte parter likevel velger å leve med konflikten. Da må vi skape nødvendig rom og avstand for hver av partene å arbeide innenfor, samt respekt for det enkelte individ, på tross av konflikten.

Den ene modellen kalles Lemniskaten, og er utviklet av nederlenderen Lex Bos. Ved å følge den, får vi først alle til å beskrive sin faktaversjon av situasjonen.

 

ÅRSAKER TIL KONFLIKT
Det neste skritt er å få alle til å fortelle om årsakene til at situasjonen er blitt som den har blitt.
Deretter former vi framtiden, og til slutt lager vi handlingsplaner.

I løpet av de to første stadiene i dette arbeidet, blir det tydelig om konflikten er mulig å løse.
Vi bruker her en modell kalt Konflikttrappen Friedrich Glasl, som viser oss hvor dyp konflikten er, samt hvilke virkemidler vi bør ta i bruk for å løse den.

Vi arbeider så med løsninger.

Deretter kommer en konsolideringsfase på noen måneder hvor vi kommer inn for å hjelpe til med å holde fokus på det som er oppnådd.